Alex
01/10//2010


     BIOGRAFI

     

    ALEX eller Alex Naumik / Alexandra Naumik Sandøy er en norsk-polsk artist som er kjent for sin 4 1/2 oktavers stemme og hennes innføring av funk-rocken i skandinavia.

    Barndom og oppvekst.

    ALEX var født av polske foreldre i Vilnius, Litauen. Hun måtte tilbringe 6 år av hennes barndom i Sibir (GULAG ) hvor hennes familie var tvangsdeportert under Stalins kommunist regime. Millioner av uskyldige mennesker av forskjellig nasjonalitet og alder fikk konfiskert sin eiendom, ble depotert, fikk frattat sin frihet, nasjonalitet, relgion og menneskerettigheter. ALEXs familie ble fraktet i kuvogner i 18 dager til Tajturka, ikke langt fra byen Usolje i Irkuck områet. Denne oppveksten skulle prege ALEX og hele hennes liv.

    Kariere i Polen.

    Etter at familien ble satt fri og slo seg ned i Kluczbork , Polen, begynte ALEX å assimilere seg i helt nye omgivelser, og meldte seg selv inn i barnekor ved 12-års alderen. Som 14-åring vant ALEX lokale talent konkuranser. Det førte til samarbeid med bandet "FAMAK ". (navnet tatt fra metallfabrikken med samme navn, hvor noen av bandmedlemene arbeidet) Bandet og ALEX ble populære i distriktet, fikk sine første spillejobber og innspillinger i Radio Opole. ALEXs egen deltakelse på flerfoldige talent konkurranser førte videre til den nasjonale Talentjaktfinalen , hvor hun også vant.Seieren førte til møte med Polens musikk-elite og ALEXs første studio innspilling, utgitt på albumet ”Listy Spiewajace” ( Polskie Nagranie , tekst av Agnieszka Osiecka , musikk av Adam Slawinski ).

    Under gymnas tiden fortsatte ALEX å innspille nytt materiale for Polsk Radio i Warszawa. Etter avsluttet eksamen i Juni 1967 ble ALEX invitert til å opptre på Opole Festivalen samme måned. Her debuterte hun på direkten på TV med fult symfoniorkester, sammen med toppsjiktet av profesjonelle artister. Et album ("Songfestival Opole" -Live 1967) ble også utgitt fra denne konserten.

    Med intensjon å bli kunstlærer, begynte ALEX på Pedagog instituttet i Lodz. Her møtte hun sin fremtidige ektemann, filmregissør Haakon Sandøy , som studerte ved filmakademiet der. Mens ALEX studerte, opptrådde og innspilte hun med bandet "Cykady", både live og på nasjonal-TV. Hun sang også ved det satiriske student teateret "Pstrang" mens ALEX fortsatte å vinne priser som "Beste vokalist" som representant for sitt student distrikt.

    Juliusz Loranc , som var i ferd med å starte supergruppen " Qorum " inviterte ALEX til å synge i gruppen, og de innspilte bl.a. musikken sammen til en TV film og musikk for radio. ALEX planer med gruppen falt imidlertid sammen. Med den kommende fødsel av hennes datter Naomi, avgjorde hennes nyblivne ektemann å forlate Polen til fordel for hans hjemby Stavanger, Norge.

    Tidlig kariere i Norge.

    Da familien flyttet til Oslo ifbm. hennes manns manuskriparbeid til debut filmen "Brannen" , var ALEX også ansvarlig for design og promotion materiale. Selv om Oslo i 70-åra hadde behov for edukert arbeidskraft var reglene mht. arbeidstillatelse ikke åpne for innvandrere. ALEX begynte derfor på fabrikk med fysisk hardt arbeid og kveldsskift.

    Samtidig blomstret Club 7 miljøet, og hun ble raskt endel av dette miljøet. Her fant ALEX inspirasjon og samarbeid innen mange kunstgenre.

    ALEX ble musikk korespondent til polsk radio, hvor hun promoterte norsk jazz (Jan Garbarek, Terje Rypdal, Arild Andersen, Karin Krog mfl. ble alle sendt til opptredener på Jazz Jamboree festivalen pga. ALEXs arbeid og formidling) og norsk rock fikk sin første presentasjon i Polen med grupper som Junipher Greene , Aunt Mary, Prudence, Ruphus m.fl. Junipher Greenes turné i Polen ble en stor suksess.

    I mellomtiden polerte ALEX sine vokal teknikk, spesielt den engelskspråklige utgaven, hvor blues, r&b, jazz, soul/funk var prioritert. ALEX favoritter var Etta James, Billie Holiday, Janis Joplin, BB King, Muddy Waters, Willie Dixon, John Lee Hooker, Sly Stone, Quincy Jones ol.

    ALEX Bandet.

    Nå trang ALEX et band som kunne mestre en genre som ingen hadde spilt før i Norge. Det var den Amerikanske funkrocken som hun hørte i hodet sitt. Oppskriften til det var enkel ; en jazzkeyboardist, en heavyrock gitarist med funkrytme, og "tighte" trommer og bass.

    Brynjulf Blix kom fra jazzmiljøet via Moose Loose. Mens heavyrock elementet, Bjørn Kristiansen , gitar, og Svein Gundersen, bass, kom fra det mest kjente heavyrockbandet "Aunt Mary". Trommeslager Per Ivar Johansen kom fra GeorgKeller Band.

    Konseptet ble det første av sitt slag i Europa, (sett bort ifra England) og satte en standard som kommende generasjonerav musikere skulle følge.

    Internasjonale kontrakter.

    I 1976 signerte ALEX en avtale som solo artist med Polygram Records , Norge, og utga hennes selv titulerte, Engelsk språklige album "ALEX" i mars 1977. Samme år signerte hun, som norsk statsborger, en Internasjonal kontrakt med Polygram International. (Nå Universal). Og i 1978, med RCA Records i USA. Dette var også den første norske artist medinnvandrer bakgrunn som signerte Internasjonale platekontrakter på begge sider av atlanteren.

    Samtidig begynte ALEX også å gjøre jobber som sanger for særskilte prosjekter, som f.eks. "Heksedans" med Jan Eggum, soundtracket "Lasse og Geir" for Wam og Vennerød og "Leve Patagonia" m. Kjetil Bjørnstad,som også ble hennes debut på norsk språk. Her kan også nevnes soundtrackene "Julia Julia" (Wam og Vennerød) og "Hockeyfeber" (Harald Bultuhus).

    ALEX turnerte samtidig land og strand rundt for å promotere hennes musikk. Konserten, sammen med Cornelis Wreeswijk, den første vise & rocke konsert som innviet Oslo Konserthus, skulle senere avsløre et politisk plott , da journalister fant at AKP(ml) under ledelse av den Polske (daværende kommunist-) ambassade stod bak episoden.

    ALEX ble gitt sitt Internasjonale gjennombrudd med sin egen TV Spesial på den berømte tyske showet " Musikladen ", -en ære som tidligere var gitt størrelser som Ramones, Roxy Music, Stevie Wonder, Sly Stone, Weather Report, Van Morrison mfl. Dette året ble ALEX , som den første Skandinaviske artist, kåret som én av de 10 beste "Live Bands" av Bravo Magazine i Tyskland.

    På det skandinaviske markedet resulterte dette i uttallige TV opptredener Live på bl.a. Skansen, Liseberg, Tivoli, Købehavn, Christian Radich samt turnering mellom Sverige og Norge. Hennes konsert på Kalvøya festivalen, ble svært positivt omtalt i media.

    Polygram International krevde umiddelbart et nytt album innspilt, så i løpet av sommeren ble "Handle With Care" skapt. I September 1977 hadde dermed ALEX 2 album på hånden samme år, "ALEX" og "Handle With Care". Begge album viste hennes unike 4 1/2 oktavers stemme, og mottok både vidstrakt kritiker ros og publikum respons. Albumene ble utgitt over hele verden. I Norge ragerte de 2 albumene høyt på listene i Norge ( solgte til sølv og gull) og mottok begge Spellemannspris for beste pop-rock album.

    TV show i Europa fulgte i 1978 , bl.a. ""POP-Rock"og "PlateKitchen" i Tyskland. I 1978 utga Randi Bratteli boka "Veien De Gikk" om viljesterke og bemerkelsesverdige kvinner av forskjellige bakgrunn og nasjonalitet. Her ble ALEX' barndom i Sibir beskrevet for første gang i bokform.

    I 1979 dro Alex til London for å spille inn hennes tredje album, "Hello I Love You" (etter Jim Morrisons klassiker) , som også ble godt mottatt, med 5 stjerners anmeldelser.

    1980-åra

    Etter fortsatte opptredener og turnering spillte ALEX inn en TV spesial for NRK, vist i de nordiske land. Mens hun turnerte i Midt-Østen døde hennes far. Hennes fjerde album, "Daddy's Child" (1980) var titulert i hans minne, og innspillingen fikk 5-stjernes omtaler i de store riksavisene. ALEX fikk varm mottagelse fra sitt publikum og mottok sølvplate for mer en 25.000 solgte album.

    Sommeren 1980 reiste ALEX til Asia, Filippinene og Sør Korea, bl.a. for å representere Norge på Seoul Music Festival. På Sen-høsten skulle hun så returnere og det Japanske markedet testes.

    19. September 1980 kjørte turnébussen til ALEX-bandet utfor veien. Trommeslager Per Ivar Johansen ble drept.

    Noen uker etterpå, fortsatt med blåmerker og traumatisert, stod ALEX og hennes nye band, inkludert , Marius Müller , Rolf Graf og Geir Langslett på Chateu Neufs scene for å støtte den første landsomfattende TV innsamling for kreftforskning. ALEX, som initiativtaker til konserten sammen med magasinet Se & Hør, leverte selv sjekken med Erik Bye til Landsforeningen mot kreft. Den totale innsamlingen på 84 millioner kr. satte kreftsaken ettertrykkelig på dagsorden.

    "Årest Artist"

    ALEX ble i en leser avstemming kåret til "Årets Kvinnelige Artist" av ungdoms magasinet "Det Nye" i 1980 og mottok i 1981 prisen som"Beste Kvinnelige Vokalist" i den Europeiske "NordRing" konkurransen i Helsinki, Finland. Seieren ble feiret på direkten ved hennes opptreden på Momarkedet denne sensommeren. Ved årets utløp var ALEX dypt engasjert i kampen for Solidaritet i Polen og var med å sette igang støtte konserter og tog landet rundt; fra Nasjonalteaterets scene, med Per Aabel til Studentersamfunnet i Trondheim og Arve Tellefsen. Alle stillte opp for saken.

    I 1982 produserte Sentralfilm i samarbeid med BBC og den skandinaviske TV union, en fjernsyns serie kalt "Songwriters To The Stars". Denne serien presenterte David Foster , (senere Warner Brothers CEO og) Grammy og Oscar vinnende produsent og komponist av bl.a. Earth, Wind and Fire, Whitney Houston, og Celine Dion. Foster valgte Alex og Bjørn Skifs til å samarbeide med. Med et orkester ledet av Fred Nøddelund. Programmet om Foster ble senere også utgitt i Norden, Be-Ne-Lux og Japan på DVD og CD.

    ALEX skilte lag fra sin daværende ektemann i 1982, og kontinuerte å opptre og turnere i inn-og utland. Hun startet så arbeidet på sitt neste album "Always" i samarbeid med polsk-svenske Wlodek Gulgowski og Eirik "The Norwegian" Wangberg, bla.a kjent fra sitt samarbeid med Paul McCartney. Albumet ble utgitt i 1983 på CBS Records (Sony Music) og nominert for 2 Spellemannspriser, og tok hjem 1 pris for beste produksjon. Singlen "I Love Warszawa" ble en stor hit, og på vinteren laget BBC et program innslag om ALEX, filmet i Vigelandsparken i Oslo.

    Artisten urfremførte albumet live på Oslo konserthus og påfølgende høst turné med det nye "Always" bandet (med bl.a. Nils Petter Molvær , Bendik , Ole Edvard Antonsen, Wlodek Gulgowski og Atle Bakken ). ALEX signerte deretter en eksklusiv samarbeidsavtale med Ford Motor.

    Melodi Grand Prix var også et forum som ALEX fant interessant. Hennes 4 deltakelser mellom 1980 og 1986 vitner om dette. I 1981 introduserte ALEX rocken i MGP med bidraget "Rock'n Roller", fremført sammen komponist/gitarist Bjørn Kristiansen og Marius Müller.

    Videre Samarbeid høsten 1984 med Gulgowski og ABBA tekniker Michael B. Tretow resulterte i singelen "Stop All The Trains" inkl. "Don't Break Down My Heart", Som ble utgitt illegalt i Øst Europa sammen med "Always". Materialet debuterte på et VM-show på TV i Seefeld, Øsrerrike i 1985, der ALEX opptrod.

    Hjelpeprosjektet "Sammen For Livet" bragte sammen hele musikkbransjen bokstavelig talt i 1985, og ALEX var en av deltagerne.

    ALEX og Glen Matlock.

    I 1985 startet ALEX samarbeidet på albumet "Overload" med Sex Pistols komponist/bassist Glen Matlock . Samarbeidet resulterte i mer enn et 10-talls nye innspillinger. Fullføringen og utgivelsen av albumet, under samarbeid med CBS Records (Sony Music) , ble satt på hold av ALEX etter at Matlock gikk inn i en periode med personlige problemer.

    Mens turnering forekom på en kontinuerlig basis opp gjennom 80-åra ble ALEX mer involvert i produksjon, både på sine egne innspillinger så vel som av andre artister. Som alltid var ALEX opptatt av de mange nye stilretninger som kom og var tidlig ute med å plukke dem opp. Men også variasjon innenfor lydbildet. ALEX ble opptatt av DJ kulturen & hip hop, og en helt ny måte å skape musikk på. I 1988 opptrådde hun på DMC World Championship i Oslo, i en tid hvor norske bransjefolk mente at dette var en trend som ikke hadde noen grobunn i Norge og som fort kom til å passere. (Vinnerne av amatørkonkuransen var et ungt og ukjent MC-par som kalte seg "Stargate". Idag stjerne produsenter til bl.a. Beyoncé og Ne-Yo)

    1990-åra ; ALEX og California.

    Etter flere forsøk fra publikum å overtale henne å påbegynne et nytt album i Norge, så dvelte ALEX, og istedet forflyttet hun seg nærmere sine musikalske røtter i USA. I California begynte hun å utvikle materiale med Police-gitarist og låtskriver Andy Summers . Dette førte til at ALEX produserte den egne utgivelsen "Almost". Med på prosjektet var Chad Wackerman , Andrae Crouch , Tata Vega , Olivia McClurkin og Linda McCrary .

    Albumet "Living In Color" var et samarbeid med Gospel legenden Andrae Crouch ,som også medvirket på vokal siden sammen med Linda McCrary, Charity McCrary og Kristle Murden. Med på platen var også Fred Tacket fra "Little Feet", Abraham Laboriel Sr. , Chad Wackerman og Atle Bakken . Materialet ble presentert live i en opptreden på TV Norge.

    ALEX' navn og varemerke kom under media oppmerksomhet da ulovlig bruk av logoen forekom fra 1992. Situasjonen kom ut av kontroll etter at NRKs medarbeidere ulovlig benyttet seg av ALEX® logoen , som gikk over streken til riksradiomobbing av familie på direkten i 1996. NRK ble etter domsavsigelse fra kringkastigsrådets faglige utvalg, dømt til å betale erstatning og trykke beklagelse. Men på denne tiden var copyright håndhevingen ikke i fokus slik den er idag, slik at kampen ble en ensom kamp som folk ikke forstod viktigheten av -før idag.

    Etter å ha hatt privilegiet å arbeide med så mange talentfulle og suksessfulle artister, dannet ALEX selskapet "ALEX Music" i USA for å fortsette å kreere, utforske og utdype farvann innenfor mediumet hun hadde utmerket seg i for å hjelpe nye talenter.

    2000 -

    ALEX produserte og komponerte bl.a. en rekke prosjekter for markedet i Asia. Et av prosjektene, produsert av ALEX i samarbeid med EMI Music Japan ble utgitt i Japan og solgte over 1 million album. Inkludert 4 "Dancemania" kompilasjoner. Også inkludert i prosjektet var ALEXs egen datter Naomi, med samarbeid om tekst og musikk.

    Da NRK TV i 2004 produserte serien og storsatsningen "Norsk Rocks Historie" ble ALEX utelatt. Etter en reaksjon fra nettstedet Ballade ble tidenes største rocke debatt satt igang i media og på nettet. Flere andre artister, journalister og kulturpersonligheter deltok.

    ALEX var derimot husket i resten av Europa, Storbritannia og Japan, hvor DJ's gjenoppdaget ALEX. Artisten har i 2008 og 2009, med base i Oslo og Beverly Hills, Ca. , utgitt musikk på sitt selskap Alexmusic sammen med UK selskapet EMU Ltd. Dette inkluderer både ny musikk og reutgivelser, inkl.inspillingen "Home Is Where The Hatred Is" som tar for seg samfunnsproblematikken rundt narkotikamisbruk. (Tema også bragt opp ved hennes debut utgivelse fra 1977). Med på innspillingen er ALEX gamle parhest Bjørn Kristiansen sammen med Atle Bakken , Colin McGeoch , David Fjelde og Petter Wettre.

    Alex forbereder nytt mateiale og komplette reutgivelser av ALEX katalogen i 2010/2011.

    Paralellt med musikken så arbeider nå Alex sammen med Polske historikere om et dokumentarprogram ang hennes og andres tvangsopphold ved GULAG i Sibir.

    Entrepenørship og varemerket ALEX®

    Selve artistnavnet ALEX ble skapt av Jens Bjørneboe , og dedikert på hans bok "Kruttårnet" -"Til lille ALEX fra gamle Jens". ALEX ble den første kvinnelige artist i Norge som tok full kontroll over sin musikk, image, media bilde inkludert kopibeskyttelse av eget artistnavn, i en tidsperiode hvor styring fra kvinnesiden ikke var vanlig. Som en legitim stjerne og trendsetter innen musikk og mote, ble ALEX sitt hår ("Alex-hår" på folkemunne) og klesstil snart imitert vidstrakt.Og dannet grunnlaget for flere foretningsidéer, f.eks. frisørkjeden ALEX Creative Team. Som første norske talskvinne for bl.a. Helen Curtis Shampos, Norges Brannkasse forsikring og BASF media produkter, ble ALEXs navn, ansikt og senere varemerke klistret opp på Billboard plakater overalt. Denne nye innfallsvinkelen og senere trend som ALEX først eksemplifiserte, vakte også kritikk fra en artist bransje i sin kommersielle barndomstid.